Camara Lundestad Joof i samtale med Sabina Tica

Hvor lenge må noen være nødt til å snakke om noe de ikke vil snakke om?

«Eg snakkar på konferansar, i departement, på demonstrasjonar, på institusjonar. Eg skriv teaterstykke, eg står på scena, eg snakkar med politikarar, lærarar, elevar, journalistar, eg svarar på lange e-postar og på korte Facebook-meldingar. Eg skriv denne boka.
Eg er redd heile livet mitt er blitt redusert til hudfargen min. Og at eg sjølv har vore delaktig i det.
Redd for at eg har selt brunfargen min til den kvite offentlegheita, og at eg no kapitaliserer på det.»

Dette skriver Camara Lundestad Joof halvveis ut i «Eg snakkar om det heile tida» – en kort, kraftfull og klartenkt refleksjon om rasisme. Hun snakker om det hele tiden. Men må hun snakke om det lenger, lurer hun på? Hvilke ord skal hun bruke for at folk skal forstå? Og hvor mange ganger til må hun ta på seg den pedagogiske hatten, snakke om det enda en gang?

Hør Camara Lundestad Joof i samtale med sosiolog Sabina Tica.

Camara Lundestad Joof (f. 1988) er husdramatiker på Dramatikkens hus, scenekunstner, musiker og forfatter. Hun har bygd opp barne- og ungdomsteatret Den Mangfaldige Scenen i Oslo.

Sabina Tica (f. 1992) er en nylig utdannet sosiolog som har vært opptatt av minoriteters møte med kulturfeltet. For tiden jobber hun som forsker ved Universitetet i Oslo, tilknyttet et prosjekt om den moderne arbeiderklassen. I masteroppgaven hennes, «Kampen om ‘den norske fortellingen’», intervjuet hun en rekke norske forfattere med minoritetsbakgrunn. Oppgaven belyser hvordan noen av de anonymiserte forfatterne opplever at deres minoritetsbakgrunn, i møte med offentligheten, blir et gjentakende tema. Forfatterne forteller at «de må snakke om det hele tiden», og at deres historier ikke ser ut til å anerkjennes som fortellinger om den norske virkeligheten.

Samtalen vil finne sted på God natt, Oslo.

Tidspunkt: 15. september kl. 16.00
Sted: Langhuset på SALT, Langkaia 1, Oslo