Thure Erik Lund

Thure Erik Lund (f. 1959) må ha skrevet den villeste og mest minneverdige tekststrømmen i fjor.

Hallandsåsen og Maria. Samboere med to barn som sitter i hvert sitt bygg på et småbruk og skuler på hverandre. Hallandsåsen har begynt å skrive på en lang strøm av tekst som aldri skal publiseres. Han er ferdig med å skrive geniale romaner, eller «vedlegg til stipendsøknader», som han kaller dem, men han vil dæsken døtte meg ikke bli kikket over skulderen heller.

«Hun der inne i hovedhuset kunne jo begynne å tro at jeg var i gang med noe. Hun har lenge trodd at jeg bare sitter her og soser. Det synes hun nok er helt greit. Med god samvittighet kan hun fortsette å forakte meg, samtidig som jeg ikke er så slitsom. Men hva hun faktisk tror, veit jeg ikke. Også det er like greit. Hun får tro hva hun vil. Uansett vil det bare være noe hun tror. (…) Hennes mistanke om at denne skrivingen her bare er et påskudd for å holde meg unna, påvirker setningsstrukturene mine. Hun ser bare at skrivingen min er en måte å slippe å ta ansvar på. En flukt, samme hva jeg skriver. Sånn har det vært hele tiden. Til og med i de årene da jeg ga ut det jeg skreiv. Romanskrivearbeidet ble alltid plassert nederst på prioriteringslista, både av meg selv og mine nærmeste. Alt annet kom foran. Når folk så at jeg, sjølve egoisten, satt der og skreiv disse egosentriske tingene, gikk de helt i svart. Det var klare bevis på at jeg var sjølopptatt. Merkelig nok hadde de rett i alt sammen.»

«Identitet» er en usannsynlig tett-tenkt og vilter tankestrøm, og som føles nærmest som hjernetrim når du leser den. Det er småbrukeren og småbruksidentiteten satt opp mot den klamme, nasjonale statsidentiteten. Det er Hallandåsen mot Knausgård og alt som er «fint og nært og sant, samt medfølende, sosialistisk og samfunnsmessig.»

«Selvfølgelig er det stadig avskallinger av oss, i dette klassesegmentet, men fortsatt finnes det rester av denne grumsete klassen, fra småbrukerland, med de usle holdningene, uklare ideer, som sjelden og tilfeldig stemmer ved valgene, som lever som dørselgere, svartarbeidere, storskrytere, uten opprør eller mismodighet. Det finnes fortsatt noen igjen av oss, kanskje 30 000–40 000 mennesker. Men resten er stort sett bare statsmennesker, om de er pønkere, fylliker, innvandrere eller gammalbønder, det er statsmennesker altihop, uansett.»

Thure Erik Lund debuterte i 1992 med romanen «Tanger», som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Siden det har han utgitt haugevis av spesielle bøker.