Nell Dunn

Nell Dunn (f. 1936) viser kraften i å prate.

Boka «Talking to Women», som opprinnelig ble utgitt i 1965, regnes som en glemt, feministisk klassiker. I over 50 år har den nemlig ikke vært å få kjøpt, men i juni i år kom den i splitter ny utgave, publisert av forlaget Silver Press. Forordet er skrevet av Ali Smith, som beskriver boka på følgende måte: «... one of the first books to address the complications of the female self».

Hun utdyper: « ... it was unprecedented for its era, and era-forming (...) It reveals the guilts, the social and economic inequalities, the fragilities and insecurities, and the courage simply in the act of speaking at all, of every one of the women interviewed.»

«Talking to Women» er bygget på ni transkriberte samtaler Nell hadde med forskjellige venner (flere av dem kjente kunstnere i dag) om sex, arbeid, penger, babyer, frihet og kjærlighet – alltid over en flaske vin og en båndopptaker. Den ble skrevet fordi Nell følte seg «så lost, og jeg ville vite hvordan andre folk hadde det, og de fleste av dem var egentlig like lost».

Boka, som av både New Yorker og Guardian blir trukket fram som like relevant i dag, 50 år senere, består av en rekke slående, klartenkte, ofte morsomme sitater:

«Even if I think they are unattractive I often say things which I know it would suit them to hear. But really that’s a form of looking down on them», sier Emma.

«… he accepted me intellectually ... the first man I could really talk very freely to ... someone who liked women and to whom they weren’t kind of things», sier Pauline (kunstneren Boty).

I tillegg til å skrive bøker, har Dunn skrevet dramatikk og filmmanus. Hennes mest kjente bøker, novellesamlingen «Up the Junction» (1963), om de «industrielle slummene» i Battersea og Clapham i London, samt romanen «Poor Cow» (1967) om en arbeiderklassejente fra London som sliter med å ta de riktige valgene, ble begge filmatisert av regissøren Ken Loach (kjent for sin kritiske, kunstneriske kamp mot kynisk nyliberalisme, sist gjennom filmen «Jeg, Daniel Blake»).