GOD NATT, OSLO

VOL. II

2019

12.—14. SEPTEMBER

Halle Butler

Halle Butler (f. 1985) er underholdende – selv når hun skriver om en ung, deprimert vikar i et «senkapitalistisk mareritt».

The New Me, Butlers andre bok, kom ut i mars i år.

Romanen handler om Millie. Millie har begynt i enda en midlertidig jobb, i en lang rekke av midlertidige jobber hun har fått gjennom et bemanningsbyrå. Men arbeidet gjør hun knapt. Litt fordi hun er for opptatt med å google ørkesløst etter nye ting å kjøpe, aller helst noe som kunne gjort henne litt mer glad. Selv om hun bare tjener tolv dollar i timen. Selv om hun ikke har så mange hun skulle ha møtt. Selv om hun sliter med å skjønne hva som egentlig kan gjøre noen glad. Men hun sliter også med å gjøre jobben sin fordi hun har en følelse av at hennes sjef, som selv strever etter å komme seg oppover i hierarkiet i bedriften, misliker henne. Det er noe uvennlig bak smilet hennes.

«Denne fortellingen om en midlertidig ansatt i Chicago føles som en merkestein for ‘millenial’-litteraturen», skrev The New Yorkers Jia Tolentino i sin omtale av The New Me. I en nylig utgitt essaysamling beskriver Tolentino en ny generasjon unge kvinner som er selvbevisste, fremmedgjorte og fanget i et jag etter optimalisering.

Millie er alt dette. Hun er trist, fremmedgjort og selvbevisst, men hun er på samme tid tafatt og ubehjelpelig. Hun er privilegert og ikke-privilegert. Hun har foreldre som kan demme opp for henne når hun mister jobben. Men hun mangler vilje, og en tro på at det finnes en fremtid for henne. Hun vet ikke hvor hun skal gå eller hva hun skal gjøre for å finne mening.

Dette er det store paradokset ved boka, nøtten man må knekke, den tosidige moralske floken man blir stilt overfor som leser. Skal man gi skylden til måten samfunnet er strukturert på, eller skal man se apatien til Millie som en karaktersvakhet? Dilemmaet er «hvorvidt Millie er en heltinne som er fremmedgjort av utbytting og arbeidslivets markedskrefter, eller om hun er en lat og bortskjemt drittunge som ganske enkelt burde skjerpe seg», som Morgenbladets kritiker skrev i sin anmeldelse av boka.

Halle Butler bor i Chicago. Hun var en av fem utvalgte forfattere under 35 av National Book Award Foundation. Granta mener hun er en av de ti beste unge amerikanske romanforfatterne.

Butler Halle 3 0

Halle Butler tegnet av Tiril Haug Johne

«En dyster og brutal bok som viser det nær sagt ulidelig meningsløse med arbeidslivet, for ikke å snakke om livet utenfor det.»

Ben Marcus, forfatteren av Flammealfabetet.

«The New Me er et modig, absurd og genialt stykke humor som plukker fra hverandre sosiale koder, nyliberalt liv og forbrukerkultur forkledd som selvforbedring.»

Patty Yumi Cottrell, Paris Review

«Halle Butler er en førsteklasses satiriker av skrekkfilmen de prøver å markedsføre til oss som Moderne Kvinnelighet. Hun er Thomas Bernhard i dårlig humør, som viser oss hvor nytteløst det er å prøve å bli bedre i en stadig mer paranoid selvforbedringskultur.»

Catherine Lacey, forfatteren av Nobody Is Ever Missing og The Answers

Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter ↳ Billetter