Publisert 13. august, 2018

Fem nye forfattere til God natt, Oslo

Blant disse er den 82 år gamle briten Nell Dunn som rett før sommeren fikk gjenopplivet sin glemte feminist-klassiker «Talking to Women».

Fem nye forfattere er klare for God natt, Oslo: Nell Dunn (UK), Jan Grue, Camara Lundestad Joof, Thure Erik Lund og Gine Cornelia Pedersen.

Jan Grue er ute med den rykende ferske «Jeg lever et liv som ligner deres». I boka tar han i bruk filosofi, teori, popkultur, kliniske notater og mailutvekslinger med institusjoner for å nærme seg sine erfaringer med å ha en medfødt muskelsykdom. Slik nærmer han seg en form for selvteori, med en vilje til å gå i dialog med tankegods og historie for å komme nærmere disse erfaringene, og for å løfte dem opp, gjøre dem tydelige, gjennomsiktige og forståelige for andre.

Camara Lundestad Joof ga ut «Eg snakkar om det heile tida» på Samlaget i vår. Den lille boka, på 94 sider, er en kraftfull, klartenkt og klok refleksjon om rasisme. «Eit vitnemål, ein appell og ein selvransaking», som forlaget omtaler den som. Lundestad Joof skriver om det hun er så lei av å snakke om – igjen og igjen – for å vitne, for å forklare, for å forstå, og for å forsøke å flytte samtalen og samfunnet videre.

Gine Cornelia Pedersen er snart aktuell med romanen «Vår i det hinsidige», om et barn som vokser altfor fort og som mister noen altfor tidlig. På sin helt egne måte, med varm naivitet, og med lek og oppfinnsomhet, lar Cornelia Pedersen leseren være i et annet perspektiv, i en annen forestillingsevne, og med rom til å tenke over både skakke og såre detaljer ved livet.
Thure Erik Lund må ha skrevet den mest minneverdige tekststrømmen i fjor. «Identitet» er en usannsynlig tett-tenkt, vilter og grinebitersk tankestrøm, men også dypt observant og kalibrert kritikk. Det er småbrukeren og småbruksidentiteten satt opp mot den klamme, nasjonale statsidentiteten. Det er Hallandåsen mot Knausgård og alt som er «fint og nært og sant, samt medfølende, sosialistisk og samfunnsmessig.»

I tillegg kommer 82 år gamle Nell Dunn.

I 1964 satte hun seg ned med ni venner, etter tur, med en flaske vin og en båndopptaker. Venner som senere ble kjente kunstnere – Pauline Boty, Kathy Collier, Ann Quin, Edna O’Brien. Så transkriberte Dunn samtalene og ga dem ut som bok i 1965. Boka gikk ut av salg like etter, og ble en glemt feministisk klassiker. I juni kom den ut på nytt for første gang på over 50 år. Ifølge Ali Smith, som har skrevet forordet til gjenutgivelsen, avslører boka: «the guilts, the social and economic inequalities, the fragilities and insecurities, and the courage simply in the act of speaking at all, of every one of the women interviewed (…) Talking is, for Dunn, a politics of the personal, the social, the communal. In this way, it’s a place to live.»

Nell Dunn har også utgitt bøker om arbeiderklassen i London, blant annet «Poor Cow» og «Up the Junction» som begge ble til filmer av Ken Loach (kjent for sine illsinte portretteringer av nyliberalisme, sist i «Jeg, Daniel Blake»).

Les mer om hver enkelt forfatter under «forfattere». Illustrasjoner: Tiril Haug Johne